Executive Summary

• Regulatorisk forutsigbarhet: Bedrifter som overvåker "Science for Policy"-fasen – som omfatter både kartlegging av utfordringer og konkrete forslag til reguleringer – kan identifisere kommende reguleringer 2–4 år før de trer i kraft.

• ESPR og destruksjonsforbud: Implementeringen av forbudet mot destruering av usolgte tekstiler (februar 2026) fungerer som en blåkopi for fremtidige forbud mot destruering av andre produktkategorier.

• Fra data til restriksjoner: Innsamling av data gjennom nye rapporteringskrav (Gjennomføringsforordning (EU) 2026/2) er det første tegnet på at spesifikke produktgrupper vil bli gjenstand for strengere regulering senere.

• Konkurransefortrinn: Tidlig omstilling fra lineære til sirkulære forretningsmodeller eliminerer risikoen for "stranded assets".

Dybdeanalyse: Metodikken bak regulatorisk fremsyn

Forretningsstrategi i EU-markedet krever en dyp forståelse av prosessen fra vitenskapelig erkjennelse av utfordringer til kommersielle begrensninger for næringslivet. Ved å analysere trappen fra fundamentale utfordringer til endelige markedseffekter, kan virksomheter flytte seg fra reaktiv etterlevelse til proaktiv markedsstyring.

Hierarkiet for verdiutvikling

Å bruke "Science for Policy" som et tidlig varslingssystem gir både konkurransefortrinn og oversikt over den langsiktige retningen, som ofte skjules bak støy i media. Dette kan illustreres ved å se på reguleringen av engangsplastprodukter og trekke analogier til det som nå skjer med destruering av usolgte produkter.

• Utfordringer: Identifisering av systemiske problemer, som plastforurensning i havet eller enorme mengder usolgte varer som destrueres. Først oppsto det en samfunnsmessig enighet om at plast i havet er en uønsket situasjon. På samme måte er det nå enighet om at destruering av usolgte varer representerer uakseptabelt ressurssløseri.

• Science for Policy: Institusjoner som EUs Joint Research Center (JRC) kvantifiserer problemet. For plast resulterte dette i listen over "Top 10" hyppigst funnet plastprodukter på strender. For ESPR (Ecodesign for Sustainable Products Regulation) ser vi nå det samme: EU-kommisjonen vedtok en gjennomføringsforordning 9. februar 2026 om datainnsamling for mengder usolgte produkter som destrueres. Denne omfatter over 40 produktkategorier, inkludert møbler, servietter, elektronikk, batterier og elektrisk utstyr, med virkning fra 2030.

• Regelverk: Når vitenskapen har fastslått omfanget, utformes direktivene (f.eks. SUPD i 2019 for engangsplast). Det betyr at vi kan forvente et nytt regelverk under ESPR-paraplyen som vil regulere håndteringen av usolgte produkter så snart omfanget er tydelig kartlagt.

• Tiltak: Spesifikke krav som merking, forbud, reduksjonsmål og produktkrav innføres – eksempelvis forbud mot plastsugerør eller krav om fastsittende plastkorker.

• Trusler og Muligheter: Her oppstår de kommersielle vinnerne og taperne. Mens innovative aktører sikrer seg markedsandeler og "license to operate" ved å proaktivt utvikle alternativer, møter de uforberedte kritiske utfordringer. Bedrifter som levde av å produsere og selge plastsugerør, fikk sin markedsadgang terminert over natten da forbudet trådte i kraft.

Eksempelet ESPR og destruksjonsforbudet (2026)

Gjennomføringsforordning (EU) 2026/2 markerer neste steg i EUs håndtering av ressurssløsing. Akkurat som man kartla plast på strender for å målrette SUP-direktivet, krever EU nå transparens rundt hva som destrueres og hvorfor.

Fra februar 2026 er destruering av usolgte tekstiler forbudt for store og mellomstore bedrifter. Historikken fra plastreguleringene tilsier at vi nå kan forutse hvilke av de neste 5–10 produktkategoriene som vil møte lignende forbud når omfanget er målt. Selv om den formelle rapporteringen først skjer i 2030, kan vi ved å analysere nåværende JRC-data forutse at elektronikk, møbler og spesifikke byggevarer står for tur. Bedrifter som i dag destruerer høye volumer av usolgte varer i disse kategoriene, eksponeres for en betydelig forretningsrisiko.

Anbefalte tiltak

1. Kartlegging av produktportefølje mot JRC-fokus

Identifiser om bedriftens produkter tilhører kategorier som for tiden analyseres av Joint Research Center eller er spesifisert i ESPRs arbeidsplaner. Dette er den mest presise indikatoren på fremtidige reguleringer.

2. Etablering av sirkulære verdikjeder

Forbud mot destruering av usolgte varer krever nye logistikksystemer. Invester i "reverse logistics", reparasjonstjenester og sekundærmarkeder nå for å unngå verditap når reguleringene utvides til flere sektorer.

3. Utnyttelse av Digitale Produktpass (DPP)

Bruk kravene til sporbarhet som et verktøy for lageroptimalisering. Dataene som kreves for regulatorisk etterlevelse bør integreres i beslutningsstøttesystemer for å redusere overproduksjon direkte ved kilden.